Gutta på tur (KIWI)

Vi tok buss langs østkysten fra Christchurch til Dunedin. Skulle egentlig ta til Gore, men Graham (bonden vi skulle til) sa at Walter skulle komme å hente oss i Dunedin 5.p.m. Så vi hadde plutselig 3 timer å slå i hjel i denne ”spennende” byen. Togstasjonen var en av byens severdigheter. Den var fin, gammel og hadde klassiske tog.

Vi spaserte rundt i byen med all bagasjen vår. Det tok ikke lang tid før vi bestemte oss for å slakken på Subway. Da bestilte vi selvfølgelig sub of the day med så mye brus vi ville!

Så bar det ned til stasjonen igjen for å vente på Walter. Mens vi ventet fylte Joachim stasjonen med flott klang. Se på all bagasjen vi måtte drasse med rundt.

Walter kom, han hadde med seg Heidi. Ei dame han hadde møtt på ett bryllup. Hun dro helt til New Zealand for å møte han igjen. Derfor dro vi rett på en bar. Baren var ekstremt liten, man kasta nøtteskall på gulvet og ja, det var rett og slett ett sjarmerende sted. Så bar det rett til gården i full fart. Der møtte vi endelig Graham. En noe snodig fyr som mer enn gjerne delte sine livserfaringer med oss. Vi hadde selvfølgelig mesteparten av oppholdet på gården fylt med kraftig vind og regn.
Her er Joachim på den aller første dagen. Vi river ned et gjerdet for noen skogsarbeidere. Vi så en død sau og måtte seff ha bildet. Sauen har antageligvis dødd fordi en rovfugl har tatt ut øyet på den. Walter og Graham sa at de hadde hatt er lite problem med det en periode.

Traktor er fett. Her sitter vi i… det som traktoren graver med… Måtte sitte der for å holde ståltrådene fra gjerdet på plass. Joachim poserer så godt han kan her. Han er veldig fornøyd med dette bildet.

Graham og Walter klipper sauene rundt beina. Måtte fjerne dritten før de skulle sendes vekk.

Så tvinger vi alle sauene inn i lastebilen. De skal til være hos en annen gård over vinteren før se slaktes.

Ikke nok med at vi jobber nesten gratis, så måtte vi jo også lage mat til alle sammen. (ikke alle dager) Her står Jokke å kokkelerer på kjøkkenet. Det ble pølser, poteter og kål.

Her er gården. Nærmeste nabo er 3 km unna. Stedet er veldig øde. Vi var med andre ord isolert fra all annen sivilisasjon i en uke.

Her gjør vi klart alt for drafting. Setter opp gjerder og diverse.

Så var drafting i gang. Måtte jage, skremme og ”kaste” sauer rundt hele tida. Var spennende den første dagen, men var drittlei den siste dagen vi gjorde det.

Her ser vi huset vi bodde i. Tv’en var liten, mobilen hadde aldri dekning, og tid hadde vi masse av. Hadde heller ikke noe trådløs internett.

På lørdagen fikk vi blant annet i oppgave å mate hundene til Snow. Glemmer aldri Snow med frakken og hundene. Var sykt fett å se han og hundene jage sauene rundt. Vi hjalp han også med flytte lasset til gården. Der hadde han blant annet en pisk. Dialekten hans var så landbygdprega man kan få det i tillegg. Han var rett og slett skikkelig bonde.

Det var en spennende uke. Leste blant annet boka Outliers av Malcolm Gladwell. En bok jeg kan anbefale på det sterkeste. Lærte litt om sau, organisk jordbruk og ja, rett og slett gårdsliv. Vi ble også begge matforgifta. Det verste vi så på gården var når de måtte drepe noen lam for å undersøke hva som feilte dem. De kutta strupene, så blodet spruta ut. Etter det skår de opp magen for å undersøke innvolvene. Med andre ord ganske ekkelt. Nå er vi i Queenstown, men siden vi begge er litt sjuke har vi ikke gjort stort. Bare gått på do syyykt mye. Kan ikke huske sist gang jeg følte meg så syk som jeg var kvelden/natten i Invercagill.

Har nå hatt en laidback helg i Christchurch. På fredag tok jeg farvell til mine venner i Blenheim. Inaki og Minami var såpass snille at de vil følge meg til togstajonen. Hjelpe meg med bagasjen og sånn. Bare se så snille de ser ut.

På toget møtte jeg Joachim, som nå har forlatt Wellington for gått. Togturen var veldig fin. De kjørte toget litt sakte spesielle steder hvor vi kunne se ting. Det mest spennende vi så var en fabrikk i havet hvor de lager salt. Det var ekstremt mye salt der. Toget hadde også en åpen vogn bakerst som vi hyppig besøkte for å nyte den nokså trivelige utsikten. Det aller største høydepunkte var når vi spiste norsk sjokolade. Sprø digg crispo og den store klassikern freia melkesjokolade.

Når vi ankom Christchurch fant vi ut at togstajonen var nokså langt unna sentrum, så vi ble nødt til å ta en buss inn. Etter å ha undersøkt de forskjellige bomulighetene fallt valget på stonehurst. Der var det nemlig ett svømebasseng. Etter å ha gått litt feil kom vi fram, men det var konsert i byen og fullbooka. Så vi endte opp på ett noe falleferdig og lite bebodd hostell 100 meter unna. Etter en stund fant vi ut at det faktisk var veldig greit å bo her. Gratis internett og all plassen for oss selv. Ja, ganske så fornøyd. Dagene her var fyllt med sol. Koste oss blandt annet med frokost ute en morgen.

Andre ting vi har gjort er løpetur i den botaniske hagen, gått turer om kveldene, vært å svømmt, dro på kino og så vil du bli millonær... hmmm.... Alt i alt en grei helg. I morgen tidlig drar vi til gore. Der skal vi jobbe på en organisk gård i bytte med sted å sove og mat. God natt

Tida går fort. Tenkte å jobbe 3-4 uker, men endte med å jobbe 2 måneder. Grunnen var vell hmm, ja vet ikke helt hva annet jeg skulle ha gjort. Dessuten har Blenheim vært nokså kult. Er litt greit å være på ett sted lenge, sånn at man blir kjent med folk. Nå sitter jeg på kjøkkenet og venter på å dra. Skal hoppe på ett tog til Christchurch. Og derfra drar jeg og Joachim til Otago for å jobbe på en organisk gård. Nytt og spennende.
Her kan vi se bildet av vakre ”babytrær” som var kallenavnet vårt for uferdig planter. Min favoritt jobb var akkurat her med disse. Hvor vi gjorde ”strings” som er tråder plantene kan vokse på. Da måtte man være rask til å lage knyter. Man fikk nemlig betalt for hvor mye man gjorde. Jeg var ett ”naturtalent” og var raskest. Det betyr at jeg tjente en del penger  ikke rart jeg likte den jobben.

Her ser vi Cody fra California Daniel fra Sverige og Matthew fra Australia. Matthew kom innom en tur når han reiste på sørøya. Kjenner han fra tiden i Wellington. Daniel bodde på nabohostellet og kom alltid over på lørdager for å drikke.

Her slakker jeg den i bilen. Er vell lunch eller noe sånn. Har selvfølgelig headsettet rundt halsen. Når man jobbet gikk det nemlig i og enten snakke eller å høre på musikk

Her er jeg og Cody. Hengt med han hele veien i Blenheim. I slutten begynte han å jobbe med oss. Hadde det masse moro. Dreamteam var meg Cody og Minami.

Noen dager var det faktisk regn. En av tingene vi da gjorde var å spille Monopol. Jeg var med to ganger. Jeg vant to ganger, hehe. Måtte bare navne det. Her ser du Thomas, Minami og Eric. Hang en del med alle 3, men aller mest med Minami. Vi jobbet sammen også. En flott gjeng.

Det var veldig mange varme dager ute i sola. På grunn av sterk sol må man alltid bruke caps. Her er jeg ute i sola og setter opp nett. Det var også en veldig behagelig jobb.

De 3-4 siste ukene har vi jobbet sammen Gibbons og Paul fra England. Ble ganske godt kjent med dem etter hvert. De har akkurat flytta til Peace Haven også. Synd de ikke gjorde det før. Kule folk som elsker fotball.

Her ser vi en blid supervisor. Dette er fra siste dag på jobb. Noe som var en forferdelig dag. Vu plukka second grapes på contract. Radene var forferdelig lange… tjente under minstelønn.. men ja, det gjorde ikke mye. Det var jo aller siste dag uansett.

Blenheim har vært bra, dårlig, kult og kjedelig. Med andre ord helt greit. Akkurat som livet generelt er. Må ikke glemme eieren James. Han kasta ut Ossi, Stanji og Klemens fra hostellet ett par ganger. Når de var her for å dusje eller lage mat. Han klikka vinkel og pælma maten dems i søpla. Var også en gammel dame som ble påkjørt av tog 400-700 meter unna hostellet. Kom på nyhetene og sånn. Vet ikke om det er kult eller trist eller hva, men føler det var verdt å nevne.

På bildet over slakker jeg den siste dagen. Er så jævlig jobb at jeg tar det skikkelig med ro. Var ganske deilig. Bare sitte ute i sola og spise lunch. Med tanke på at det er snø og sånn i Norge.

Over og ut fra Blenheim.

I Nelson gikk det i gåturer, bibliotekbesøk, lesing og fotball. Var en veldig grei uke hvor jeg fant ut hva jeg skal gjøre den neste tida. Leste boka The Alchemist, som jeg fikk fra Paula til jul. Boka var selvfølgelig ekstremt bra. På biblioteket gikk det i nettsurfing. Her ser vi Ossi og Klemens booke tid med data.

I Nelson ligger blant annet Center of New Zealand. Noe som kanskje er litt kult. Det var hvertfall en fin gåtur dit, og utsikten var god. Her ser vi dingsen som var på toppen av det lille ”fjellet”.

Her er bussen til hostellet Paradiso. Stanji jobbet som sjåfør men fikk etter hvert sparken på grunn av ett lite uhell.

Bilder fra ”Partybussen” til hostellet. En buss folk festa i hver eneste kveld. Jeg opplevde dette to ganger, og det var mer enn nok på en uke

Så kjørte vi (Ossi, Klemens og meg) til Blenheim. Fikk jobb etter 10 minutter, og en seng til meg etter 4-5 timer. Dette var vårt første møte med Blenheim.

Her er den flotte bilen vi kjørte i. Ossi, Klemens og Stanji bodde i den bilen 3-4 uker. De vasket seg på offentlig toalett. Etter å ha blitt tatt for dusjing på hostellet mitt.

Den første jobben i Blenheim slutta vi i etter 5 timer. Det var Contract, og vår første dag så vi tjente så å si ikke noe. Kun 10 dollar. Var rundt 10 stk som slutta samtidig. Men på hostellet møtte jeg ei japanske Minami som sa hun kunne spørre om vi kunne komme å jobbe sammen med henne. Etter 2 dager uten jobb var vi tilbake igjen.

Nå starter vi rett på noen bilder med det nye kameraet mitt. Her mekker Ossi vårt siste måltid i leiligheten min. Minestronesuppe med makaroni, eller ble vell heller omvendt.

Etter måltidet pakket jeg og Ossi de siste sakene våre. Jeg lot en del være igjen i leiligheten, blant annet hjemmestudioet. Alikevell endte jeg opp med veldig full bag og sekk.

Jeg liker deg nye kameraet mitt så her knipser jeg ett nytt bilde av meg og Ossi som tar heisen ned fra Rockshop Plaza, som leilighetskomplekset så fint blir kalt.

Det var vind som ja, mye. Noe som er veldig typisk Wellington. Så ferga var selvfølgelig litt forsinka. Noe som var litt kjipt med tanke på at Vivian og Lilian skal vente på oss i Picton. De har selvfølgelig ikke mobiltelefoner. Etter en lang, stormfull, nesten søvnløs natt ankom vi destinasjonen. På ferga ringte Vivian oss fra en telefonkiosk, og det eneste vi fikk med oss var noe om Information Center. Var nemlig dårlig/null signaler på ferga. Her er Ossi og jeg på vei til IC.

Etter en liten stund med surring rundt fikk vi øye på våre franske venner i bilen. De hadde sovet i en park litt utenfor ”byen”. Klokken var rundt 7-8 så det var på tide med frokost. Vi stakk på en kafé, drakk kaffe (ikke meg) og spiste noen billig kjeks. Her kan vi se hvor trøtt vi var. Dette er Ossi etter fergeturen.

Bilturen fra Picton til Wellington var artig. Så artig at det ble lite søvn. Vivian og Lilian sto for god underholding. Ja, masse artige saker. Stoppet en gang for å finne en hengebru vi så fra veien. Men etter 30 minutters leting endte det kun opp med fiskespett i stedet. Vi slet lenge med å finne rom i Nelson men klarte til slutt å finne ledig rom for to i Accents son the park. Vivian og Lilian sov i hagen på hostellet, hvor man kunne slå opp telt. Etter noen timer på øyet stakk vi ned på stranda og tok noen øl.

Tilbake på hostellet ble det grilling og mer drikking. Endte med at vi stakk ut for å se hva Nelson har å by på når det gjelder nattliv. Det var Jazzfestival i byen, så det var en del folk. Vi møtte en døv kar og noen jenter. De kjøpte masse øl til oss (fattige backpackere) og det var gøy. Her er ett bildet av Vivian som ruller seg en røyk.

På søndagen var de franske gutta heldig og vant 515 dollar på lotto. Med 5 av 6 rette. Dermed spanderte de med glede stor Subway på både meg og Ossi. Her sitter vi og nyter lottogevinsten.

Vi gikk også tur på stranda og sjekka ut Coca-Cola greiene som var i Nelson denne helga før vi tok farvel med Vivian og Lilian i parken ved hostellet. Dagen etter flytta jeg og Ossi til Paradiso. Der kjenner vi Stanji og Klemens fra Wellington. Har ikke bilder derfra enda, men det er bra der. Har spa-pool, sauna, basseng, solsenger, sandvolleyballbane, og ja, masse bra ting. I nelson har det bare vært strålende sol og varme. Og nå ser jeg rundt etter jobb. Nå er hvertfall jeg tilbake til backpackerlivet.